Begynnelsen er nær. Eller her.

Go to the start, heter det som kjent i friidrettens verden. Og det er akkurat det Richie the Cat har gjort. På utrolig flotte First Hotel Raftevold på det lille tettstedet Grodås, forøvrig kommunesenter i den like lille kommunen Hornindal (det er som kjent ikke alltid størrelsen det kommer an på), er det enkelt å gjøre de siste forberedelsene og lade batteriene før morgendagens sykkelferd utover Nordfjord.

Sogn og Fjordane, altså. Kanskje fjordfylket framfor noe.  Der kun 2 av 26 kommuner ikke har noen befatning med sjø eller fjord. Deriblant Hornindal. Som ikke lenger har lyst til å være i Sogn og Fjordane i det hele tatt. De planlegger faktisk en snarlig sorti og sammenslåing med Volda, og dermed befinner man seg plutselig i Møre og Romsdal. Men så er jo Møre og Romsdal, som mange vet fra tidligere års blogger, et fantastisk fylke å være i.
Men det er en annen skål.

Du lurer het sikkert hvor mange av de 26 kommunene som ikke har nynorsk som offisiell målform? Svaret er: Ingen. Ikke noe enkelt område av landet å søke jobb i offentlig sektor i dersom du er eller var en av de som ikke direkte elsket nynorsk på skolen, med andre ord.
Ellers skilter Sogn og Fjordane med ganske mange kule "rekorder". Europas høyeste havklippe, for eksempel, Glem Færøyene, Portugal, Irlands vestkyst. I morgen får du forhåpentligvis se hva jeg snakker om.
Og Europas dypeste innsjø, da. 514 meter rett ned. Samt Europas største fastlands-isbre.  Og Nord-Europas høyeste uregulerte fossefall. Og Norges tredje høyeste fjelltopp. Og Norges vestligste by.
Og Norges lengste fjord.

Hornindal, ofte omtalt som "Honndalen", er særlig kjent for den kjente billedhugger Anders Svor, omtalt som "en av Norges største skulptører i skyggen av Gustav Vigeland". Han var altså det som kalles en Honndøl. Her, i lille Grodås, der innsjø møter hvitdekkede fjell, har han sitt, ikke mausoleum, men museum, der de fleste av hans verker er utstilt.

I skrivende stund sitter jeg på et nydelig rom med balkong, 10 meter fra østenden av det mektige Hornindalsvatnet, over 2 mil langt, slankt og dypt som det er. Uten tilførsel av smeltevann fra isbreer, er vatnet ifølge kildene latterlig klart. Men kan se bunn ned til nærmere 20 meter, noe som i seg selv er spektakulært for en innsjø. Men 20 meter er jo langt fra å komme til bunns i ting, særlig når man må 514 meter ned.
Den morsomme er ellers at Hornindalsvatnet ikke ligger så veldig mye i Hornindal, men mest i Eid kommune.

Utsikten er formidabel. Stedet er hjemmekoselig. Maten utmerket. Vertskapet, med Jens Brokmann i spissen, akkurat slik et vertskap skal være: Glad i plassen sin, og interessert i menneskene som besøker den. Den lille hagen nede ved vannkanten her, for eksempel, innbyr til det gode liv en lat ettermiddag når været tillater det.

For the Cat sin del, markerer det starten på årets landeveissykling, og jakt etter nye kommuner å besøke.
Selvsagt er det meldt regn, både i morgen og lørdag. Men jeg er budd. Bare ikke sørvesten blir for hard, eller tunnelene for kjipe, skal det nok være mulig å komme seg til Bryggja i morgen. Ikke brygga altså, men Bryggja. Tror man.

A room with a view, kan man si

First Hotel Raftevold sett fra vannkanten av Hornindalsvatnet.

En "katt" som skuer utover Den Store Dype...og fjellene bortenfor.

To som trives her: "Jack" utafor inngangen, og den klassiske, strøkne Folkrvogna.

Jack har funnet seg noen å snakke med. Tror han.