Richie the Cat's sykkeltur 2018: Ingen vind i seilene

Det er ikke negativt ment, altså. Noen ganger er det nemlig helt greit å ikke ha vind i seilene.
Som når man er ute og sykler i alle himmelretninger, til og med på samme dag. Pilotturen er over, og vinden, noen ganger syklistens verste fiende, har heldigvis valgt å forholde seg stort sett rolig, og det takker man for.
I dag har det heller ikke bare vært meg og meitemarken som har vært ute og lufta seg. (det har kjent ut sånn fordi det har vært to våte foregående dager.) I dag, på pilotturens siste dag, sang fuglene i trærne og det var en kime av vår i lufta i Sogn og Fjordane. Selv om ikke mye har begynt å "grønast" ennå. Det har vært en flott dag for sykling, riktignok uten strålende solskinn, men regntøyet har forblitt godt pakket ned i veskene.

Etter en god frokost ble beslutningen tatt: Ruta ble lagt om (er oppdatert på kartet i et tidligere innlegg), antall kommuner som skulle krysses av ble økt fra 8 til 12. Kommunene Gloppen, Naustdal, Førde, Gaular og Jølster var innenfor rekkevidde, og det skulle vise seg å holde fint med en moderat etappe på 8,5 mils sykling.

To viktige grunner til det: Jeg fikk en nydelig 2-mils morgenstund på sykkelen nordover mot Sandane i Gloppen, der det ene idylliske vannet etter det andre dukket opp, og veien var helt bilfri.
Og jeg ble tilbudt skyss gjennom den forbudte Naustdaltunnelen av campingverten personlig, Hans Endestad. Det sparte meg for 16 km ekstra sykling.
Elva rett utenfor campingplassen regnes forresten, ifølge Hans, som en av de beste i hele landet for ørretfiske, det hadde han hørt fra de som har greie på sånt. Så er man glad i å fiske, og ellers vil ha tilgang til et flott turterreng, er Endestad camping et bankers sted å tilbringe noen dager.
Takk for hytta og skyssen, Hans, og riktig god vår og sommer.

Mellom Naustdal og Førde er det ikke lange vegen, den var dessuten fin og flat, og fjorden lå stlle og mjuk ved siden av. Etter en lunsjrast og en kaffetår i Førde, var det dags for dagens lille styrkeprøve: Opp 6 kilometer, til Gaular kommune. Jeg visste hva som kom, når vegen går sikksakk på kartet, er det liten tvil om at det er ganske bratt. Likevel gikk denne stigningen relativt greit, ikke minst fordi den hyggelige dama på Circle K-stasjonen i Førde lovet å passe på sykkelveskene til jeg kom tilbake, så jeg slapp å drasse all den ekstra vekta oppover. Det var et smart trekk som gjorde at oppoverturen gikk uten stopp.
Ned mot Førde igjen, var det som alltid riktig gøy. Én kilometer på helt nede i 1 minutt og 13 sekunder er jo en grei fart på en tråsykkel, kan man si....

Tilbake på bensinstasjonen i Førde ble det en pinne-is type Royal mørk sjokolade, litt avslapning, og forberedelse til sjarmøretappen, de drøyt 20 kilometerne oppover dalen mot Jølstravatnet, og Jølster kommune. Vi snakker E39, og den var for anledningen ganske trafikkert, men ved det lille stedet Vassenden, var målet for pilotturen nådd. Det var bare å sette seg, bokstavelig talt, ved vassenden og nyte den flotte utsikten, og vente på bussen som skulle frakte mann og sykkel til Stryn, og videre til Grodås i Hornindal, der bilen stod.

Ringen sluttet. Pilottur gjennomført. Det ble ikke fullt 30 mil, men det var bare så vidt.
Sogn og Fjordane har mer å by på. Jeg kommer tilbake.

Kanskje blir det en helg til med sykling før sommerens hovedbegivenhet i Hordaland.
Hvor den turen eventuelt går, dukker det kanskje opp noen ord om her...?.
Takk for at du har fulgt meg på tur :-)